Lagrene

Hovedlageret til Epleblomsten ligger på Gvarv der er meste parten av eplemosten lagret. Lageret er delt inn i fire rom, der det er fordelt systematisk hvilken eplesort det er i hvilket rom.

Rom 1 Dette rommet er veldig åpent og det er kun noen få paller eplemost her. Bla. Katja og Øko Aroma.	Rom 2 Her er alle sommer-eplene stablet, i tillegg til ett par andre sorter.
Rom 3 Her er all aromaen plassert, itillegg til noen paller Åkerø.	Rom 4 Her er Gravenstein og Lobo plassert.

Da alle PET flaskene (plastikk) krever kjøling, så står disse på ett kjølelager på Telefrukt. Dette gjelder da Cevita og BaRe. I tillegg står det en del paller med Frisk & Frodig der også.

All lagerstyring går igjennom Mamut programmet.

Mamut

Mamut er regnskapsprogrammet som Epleblomsten bruker. På dette programmet får man full oversikt over regnskap, fakturaer, logistikk og lønn.

Man registrerer enkelt kunden inn i programmet og derfra kan man se alt som er registrert kjøpt av kunden, og man kan registrere en ordre på dem etter hva kunden ønsker, for så å fakturere dette etter de har mottatt varen.

Lagerbeholdning får man også oversikt over.  Da etterhvert som vi produserer, dokumenteres dette og vi skriver inn antall paller med eplemost som sendes til lageret.  Etter vi selger varer blir dette fratrukket, og vi får oversikt over hvor mye som er på lageret til en hver tid. 

Hovedaktivitetene til Epleblomsten

1. Egen pressing.

Det Epleblomsten produserer mest av er Frisk og Frodig, dette er dems eget merke og blir produsert hver dag det er produksjon på høsten, noen dager mer enn andre. Frisk og frodig kan man få på både 3 liters kartong, 0,75 liters flaske og 0,375 liters flaske. I 2013 ble det produsert i overkant av 600 000 liter på Frisk og Frodig merket. Dette var en stor økning fra 2012.

2. Cevita.

Epleblomsten har også tatt på seg jobben av å produsere eplemost for Bama på Cevita merket. Denne blir produsert på 1 liters flaske. Da det er høy etterspørsel fra Bama om mer eplemost, så blir det prioritert å produsere masse for dem.  Om vinteren produseres den på utenlandske epler, og får grønn etikett. Men om høsten bruker man norske epler, og de får rød etikett.

3. BaRe

BaRe er ett nytt produkt Rema 1000 lanserte i slutten av 2013. Denne juicen blir presset i Tyskland på tyske epler, eplesorten heter Malus Domestica. Etter den er blitt presset sendes den på tankbil på ca. 25 000 liter til Norge, også videre til Epleblomsten. Her pasteuriserer vi eplemosten før den blir tappet på enten 1 liters flasker eller 0,33 liters flasker. 

4. Leiepressing.

Eplebønder kan komme og levere epler også få sin egen eplemost tilbake. De kan få velge om de vil ha på 3 liters kartong eller flaske. Dette skjer på dagen, man leverer inn eplene på morgenen også får man hente den ferdige eplemosten igjen på ettermiddagen. 

Korrosjon

Korrosjon, tæring på materialer ved kjemiske eller elektrokjemiske reaksjoner med omgivelsene. Begrepet brukes særlig i forbindelse med metaller og legeringer. Rust er et velkjent eksempel på korrosjon.

I prinsippet innebærer korrosjon hos metaller at positive ioner overflyttes fra metallgitteret til andre plasser i omgivelsene, idet de siste termodynamisk sett er mer stabile.

Korrosjon kan opptre i med metaller, f.eks. jern, Fe, i tørr tilstand under nærvær av f.eks. oksygen i luft ifølge reaksjonen

3Fe + 2O₂ = Fe₃O₄

Våt korrosjon

Prosessen katalyseres imidlertid av vann, idet oksygenet da tilføres som luft løst i vann, og korrosjonen foregår mye raskere. Ved våt korrosjon foregår samme nettoreaksjon som ovenfor, men prosessen skjer i to trinn, nemlig Den første reaksjonen er en oksidasjon, idet den frigjør elektroner (e^–) og kalles anodisk reaksjon. Den andre reaksjonen er en reduksjon, idet den forbruker elektroner, og den kalles katodisk reaksjon.

Man snakker tilsvarende om anodisk kontroll og katodisk kontroll, avhengig av om korrosjonshastigheten kontrolleres av den anodiske eller den katodiske reaksjonen. Ved alle korrosjonsprosesser der vann medvirker, kan man skjelne mellom en anodisk og en katodisk reaksjon. De to reaksjonene kan foregå på forskjellige steder på overflaten av det korroderende metallstykket. Egentlig korrosjon foregår ved anodisk reaksjon og på anodiske områder, men den katodiske reaksjonen er likevel en nødvendig del av den samlede korrosjonsprosessen.

Dette innebærer et viktig prinsipp ved korrosjonsbeskyttelse, idet korrosjonen kan stanses eller reduseres ved å stanse eller redusere den anodiske eller den katodiske reaksjonen. Vannets katalyserende virkning ved våt korrosjon skyldes at elektrisk ladde ioner, i eksempelet foran H⁺, kan transporteres i vann. Den katodiske reaksjonen kan dermed foregå på et annet sted enn den anodiske; det vesentlige er at den kan foregå på en ren ikke-korrodert flate, og derfor med stor hastighet, se fig. Det forhold at metaller og legeringer er mer utsatt for våt korrosjon enn andre materialer, skyldes at metallene er elektronledende, hvilket også er en forutsetning for at den anodiske og katodiske reaksjonen skal kunne foregå på forskjellige steder.

Galvanisk korrosjon

I praksis vil korrosjon arte seg på forskjellige måter avhengig av ytre forhold. De mest besværlige former opptrer når de anodiske områdene er små av utstrekning og de katodiske store. Korrosjonen får da form av lokale angrep som skjer med stor hastighet. En slik form er galvanisk korrosjon, som er karakterisert ved at to forskjellige metaller er elektrisk sammenkoblet. Det termodynamisk minst stabile metallet danner da anode, og korroderer med større hastighet jo større overflaten av det andre mer stabile metallet er.

Mekanisk påvirkning

Når korrosjonen foregår under samtidig virkning av mekaniske spenninger, opptrer spenningskorrosjon og korrosjonsutmatting. Korrosjonen tar da form av sprekker som vokser vinkelrett på spenningsretningen med en hastighet som både er avhengig av spenningen og miljøet (elektrolytten) og av materialet. Spesielt korrosjonsutmatting er av stor betydning for dimensjonering av offshorekonstruksjoner, som står neddykket i sjøen og er under kontinuerlig påvirkning av krefter fra bølger, strøm og vind.

Korrosjonsvern

De økonomiske tap som følge av korrosjon er meget store. Undersøkelser i flere industriland viser at korrosjon ødelegger verdier for svært store beløp; i tillegg kommer skader på mennesker og materiell som er indirekte følger av korrosjonsulykker. De forskjellige former for korrosjon har derfor store økonomiske konsekvenser.

Belegging

Den alminneligste fremgangsmåten ved korrosjonsvern er å hindre vann i å komme frem til metalloverflaten ved forskjellige typer belegg som maling, lakk, fosfatisering, metallbelegging m.m. Imidlertid er det atskillige problemer med å fremstille belegg uten porer og rifter som vannet kan trenge gjennom. Selv perfekte belegg av maling og lakk er gjennomtrengbare for vannmolekylene.

Katodisk korrosjonsvern

Katodisk korrosjonsvern skjer ved at man forbinder metalloverflaten med et annet metall som er uedlere enn det metallet man ønsker å beskytte. Man skaper da en elektrisk barriere på metalloverflaten som forhindrer at metallioner vandrer ut i væsken. Katodisk korrosjonsvern kan også gjennomføres på andre måter og er meget benyttet til å redusere korrosjon på skip, nedgravde rørledninger, offshorekonstruksjoner m.m. Ved anodisk korrosjonsvern skapes det slike elektrokjemiske forhold på metalloverflaten at den overtrekkes med et tynt, beskyttende lag av metalloksid som er ugjennomtrengelig for vann, og som derfor stanser videre korrosjon.

Anodisk korrosjonsvern

Anodisk korrosjonsvern kan gjennomføres ved å koble metalloverflaten til den positive polen på en ytre spenningskilde. En beskyttelse tilsvarende den som oppnås ved katodisk og anodisk vern, kan også gjennomføres ved å tilsette visse kjemiske stoffer, inhibitorer, til elektrolytten. Slike inhibitorer kan være hydrazin, lesket kalk, fosfater og kromater for jern, benzotriasol for kobberlegeringer m.m. For å ta stilling til hvilket korrosjonsvern som skal komme til anvendelse, må man bl.a. kjenne blandpotensialet for vedkommende metall-elektrolyttsystem. Blandpotensialet angir tendensen til korrosjon av vedkommende metall i vedkommende elektrolytt, og det kan måles ved hjelp av en spesiell referanseelektrode.

(Hentet fra snl.no - http://snl.no/korrosjon) 

Dette er en video som beskriver korrosjon veldig bra, kan være litt vanskelig å forstå da den er på engelsk da. 

De første dagene i bedrift

Heihei!

Forrige uke hadde jeg mine aller første dager på Epleblomsten. Dagene gikk til å få omvisning og få forklart hvordan de forskjellige maskinene i produksjonshallen fungerer. Det ble en del prating og jeg fikk masse info
om bedriften. Hjalp også til med å sortere ut råtne epler før de gikk videre inn i pressa.

I dag er 4. dagen jeg har vært på jobb, og i dag har jeg for det meste gjort kontorarbeid, da det ikke er så mye annet for meg å gjøre enda. Det blir til at jeg "dilter" litt etter nå i starten tenker jeg, da jeg er usikker på hva jeg skal gjøre. Men tror det skal bli bedre etterhvert, må bare bli litt bedre kjent med arbeidsplassen, og arbeidsoppgavene først!

- Katrine

Rundtur til mange av bedriftene!

Hei! 

Nå på fredag var klassen på busstur rundt til de fleste av bedriftene vi skal jobbe som lærlinger hos. Meningen med denne turen var å lære litt mer om de forskjellige bedriftene, og for å ha en sosial dag. Vi rakk dessverre ikke innom alle bedriftene da, så der jeg skal jobbe og ett par andre steder skal vi besøke senere. Det var ikke alle stedene vi var innom, men vi kjørte forbi!

Hele klassen med mannen som viste oss rundt på Bandak i Lunde.

Første stopp var på Eramet Norway, vi fikk ingen rundtur inne. Men en som het Øystein Åslund kom ut og pratet litt om hva de produserer, og jobber med. Eramet har avdelinger på Herøya, Kvinesdal og Sauda. Eramet  har ca 1500 ansatte tilsammen i Norge. De er storforbrukere av strøm, og bruker like mye som hele Porsgrunn by! Eramet er 100 år i år!

"Virksomheten er konsentrert om gruvedrift og metallurgisk industri, hovedsaklig innen forretningsområdene spesialstpl, mangan og nikkel. Eramet er verdens største produsent av  manganlegeringer og verdens nest største leverandør av høyverdig manganmalm."  - hentet fra nettsiden til Eramet, 02.09.13 (http://www.eramet.no/eramet.html)

Etter vi hadde vært på Eramet kjørte vi forbi diverse andre bedrifter som ligger på Herøya.

Så kjørte vi videre til Langesund, nærmere bestemt Agility Group. De hadde dessverre ikke mulighet til at vi fikk omvisning, så da kjørte vi videre så og si med en gang. Agility group er produsenter av subbsea (undervanns) strukturer.

Neste stopp var Made for Movement. De produserer ett produkt som skal hjelpe funksjonshemmede å gå. Det er en slags gåstol som blir spesialdesignet til hver enkelte, som da brukes til at den funksjonshemmede får mosjonert. Ved å bruke dette apparatet kan en med vansker for å gå, bli nesten helt bra igjen! De hadde noen fine historier vi fikk høre. Made for Movement er de eneste i hele verden som er produsenter av dette produktet, og det meste av produksjonen foregår i Norge.

Da rundturen på Made for movement var ferdig, tok vi turen til Lunde, Bandak. Der fikk vi lunsj og en rundtur. Harald Tinnesand snakket og ga oss litt info om bedriften. Etter det fikk vi omvisning rundt i lokalet av Svein Gunnar Liestøl, han forklarte oss hva de forskjellige maskinene gjorde.

Første arbeidsdag er på torsdag, og jeg er veldig spent, men regner med det går bra! :)

- Katrine

Mitt første innlegg

Heihei :-) 

Jeg heter Katrine og går første året på TAF på Porsgrunn videregående skole. Denne bloggen kommer jeg til å bruke til å legge ut innlegg om det jeg skal gjøre på jobben som produksjonsteknikker på Epleblomsten. Jeg har en god følelse av at dette blir fire bra år, og dette er noe jeg ser frem til!

Hvorfor søkte jeg TAF?

Jeg søkte TAF fordi dette er noe som høres utrolig interessant ut, og å gå på TAF vil gi meg gode muligheter til videre utdanning, siden jeg har lyst til å bli ingeniør. Jeg liker å jobbe med teknologi og real fag. Jeg har gode arbeidsvaner, både med hensyn til skole og hjemmearbeid. Jeg var på hospitering hos TAF og da fikk jeg ett godt inntrykk, noe som ga meg lyst til å søke på denne linjen.

Så blogges vi senere. :-)